Jeg har ingen utdannelse i militærstrategi, ei heller noen vekttall i historie. Og selvsagt brukte tyskerne IKKE Scrum under 2. verdenskrig.

Men likevel brukte de i praksis noe av essensen fra Scrum.

Tyskerne hadde Generaler som planla hvordan et angrep skulle utføres (kravspesifikasjonen).
Soldatene (teamet) var de som skulle utføre angrepet. Men hvis soldatene underveis fant ut at planen (kravspesifikasjonen) ikke var så smart i praksis, kunne de selv tilpasse seg til situasjonen og gjøre det som var lurt underveis i angrepet (sprinten).

Dette var ikke normal praksis i militær strategi. Normalt skulle soldatene (teamet) følge planen (kravspesifikasjonen) som Generalene hadde laget. Selv om soldatene underveis så at det var deres sikre død... så skulle man følge planen.

Tyskernes Scrum lignende tankegangen var en viktig grunn for at tyskerne "lyktes" så bra, så lenge. I dag bruker de fleste lands militær de prinsippene som tyskerne brukte.

Dette er selvagt en litt rar sammenligning. Men poenget er:

Man klarer ikke forutse alt, enten det gjelder IT-prosjekt eller krigføring. Derfor må man bruke en empirisk modell istedenfor en deterministisk modell (hvor man tror alt er forutsigbart).

Tenk deg om før du sier: "Jo, men det står jo i kravspesifikasjonen"...